Litteratur På Blå podcast

Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder. Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i litteraturen, men har kanskje ikke den samme emosjonelle funksjonen den hadde før? Og kan det hende at vær har blitt vanskelig i disse klimakritiske tider og dermed blitt sakprosaens venn og ikke skjønnlitteraturen? Vi tar et idémessig utgangspunkt i Weatherland og beveger oss inn værets turbulente domene. Vi vil snakke om britisk og norsk litteratur fra klassikere til samtidslitteratur. Det vil bli opplesninger av utdrag fra bøker hvor været har fått en interessant rolle. I panelet: TONE SELBOE: Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. ANKA RYALL: Professor i humanistisk kjønnsforskning og litteraturforsker innenfor faget Engelsk. Panelet ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten…

Litteratur på Blå

1
Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit 1:05:47

7 years 전1:05:47

나중에 재생

리스트

1:05:47

Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale. Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane.…

Apple AirPods Pro 2 Wireless Earbuds, Bluetooth Headphones, Active Noise Cancellation, Hearing Aid Feature, Transparency, Personalized Spatial Audio, High-Fidelity Sound, H2 Chip, USB-C Charging

Amazon Fire TV Stick HD (newest model), free and live TV, Alexa Voice Remote, smart home controls, HD streaming

Amazon Basics Multipurpose Copy Printer Paper, 8.5" x 11", 20 lb, 8 Reams, 4000 Sheets, 92 Bright, White

들어볼 가치가 있는 팟캐스트